I en verden hvor stillhet knapt finnes lenger går vi rundt og er human doings. Det er så langt fra det vi ble skapt for, og vi er for hekta på støy til å komme oss ut av det på egenhånd.
Det er en kunst å være menneske i tiden vi lever i. Stress er en epidemi og utbrenthet er vanlig. Veien ut er mer indre stillhet og mitt lille bidrag til det er at jeg skriver.
Hvem er jegnår alt det ytre er skrellet av?Hvem er jegnår muren bygget rundt meger smuldret opp som støv i luften?Hvem er jegnår støyen stilner …
Om denne debatten hadde vært til stede for 21 år siden da jeg var blitt mor og det var på tide å introdusere mat, hadde …
Ei novelle om håp. “Håpet er ute. Ingen bryr seg.” Jeg sukker høyt. Eller kanskje lavt. Det spiller ingen rolle. Jeg er overbevist om at …
Bakom mørket lurer håpet, forkledd som gyldne sommerfugler. De kiler deg på nesen i blant, før de forsvinner like raskt som de kom. Og på …
Da vi flyttet tilbake til Norge etter et opphold i USA for mange år siden gledet jeg meg til å betale min skatt og la …
Hva har tidligere kriser i livet lært meg? Jo, at selvledelse er viktigere enn noen gang. I disse dager er det ekstra synlig at vi …
Kriser er ikke noe nytt for menneskeheten. Historien viser oss at vi har overlevd mange kriser opp igjennom, både sammen som rase og helt ned …
