Da vi flyttet tilbake til Norge etter et opphold i USA for mange år siden gledet jeg meg til å betale min skatt og la mine barn vokse opp i et samfunn der vi tar vare på hverandre og hvor alle får helsehjelp uten å vifte med et forsikringsbevis. Et mer likeverdig samfunn.
Jeg har savnet det forsikringsbeviset siden vi kom hjem og nå skal du få høre hvorfor.
Men først vil jeg spørre deg: hva slags samfunn vil du ha? Hva vil du være en del av? Hva vil du bidra med til fremtidens generasjoner? Hvilke verdier skal vi bygge landet på videre?
Vi bor i et land hvor fødetilbud legges ned, hvor kvinnehelse ikke er et fokusområde, og hvor folk med fulltidsjobb må søke sosialhjelp og stå i kø på matutleveringer.
Og snakker om mat. Maten blir dyrere uten at vi forbrukere får tilgang på renere mat og bøndene får mer betalt for sin jobb. Salget av energidrikk til barn og unge øker for hvert år og ultraprosessert mat gjør oss sløve og fete. 70% av voksne og 25% av barn har livsstilssykdommer. Det er skremmende og belastende for et helsevesen som allerede er i knestående.
Det kuttes i psykiatrien for barn og unge. Flere må behandles i hjemmet og det igjen gir store konsekvenser for hele familien som får den syke hjem og hvor det som var et koselig familiested istedet får en atmosfære av sykehus. Dette også koster samfunnet dyrt!
Våre eldre lider under mangelfull hjelp og sulter i egne hjem. Demente kjenner ikke sult og svarer de har spist, mens det motsatte stemmer. De får ikke dusje eller ha en samtale, for de ansatte springer fra hjem til hjem.
Og folk i omsorgsyrker gir alt de har og mer til, og jobber i yrker med høy grad av sykefravær. Stami har gjennom forskning bevist at ansatte som opplever å ikke strekke til på jobb oftere får det vanskelig mentalt og har stor sjanse til å få muskel- og skjelettplager. Som igjen må behandles i et helsevesen som får beskjed om å kutte ned.
Dette er vel et godt eksempel på en ond sirkel.
Løsningen er ikke å kutte i sosialhjelp og uføretrygd for å få flere til å jobbe. Tvert imot må folk kunne leve over fattigdomsgrensen om du kvalifiserer til en ytelse fra NAV. Og jobber du fulltid må vi få på plass en minstelønn som gjør at du klarer deg.
Vi nærmer oss USA på mange måter. Jeg har nevnt forsikringsbeviset for helsehjelp. Snart må enda flere av oss ha to jobber for å få det til å gå rundt.
Er dette et samfunn vi vil skal utvikle seg videre? Gir dette samfunnet god grobunn til å gi landet vårt videre til neste generasjon? Kan vi snakke om fremtiden og gode løsninger uten at debatten sporer helt av, kommentarfelt må stenges og debattantene må få hemmelig telefonnummer?
La oss gå tilbake til det med forsikringsbeviset. Vår familie har hatt behov for helsehjelp i stor grad siden 2016. Vi gikk naivt inn i en kontakt med helsevesenet i den tro at vi virkelig er et samfunn med masse ressurser. Vi er jo Norge med Oljefondet. Nå kan jeg basert på egenerfaring si at det finnes utrolig mange gode sjeler som jobber for å gjøre en god jobb og gi det lille ekstra. Men det drukner i et system som ikke fungerer. Prosessene flyter ikke i det hele tatt og det er stor mangel på mange ressurser, inklusive fagfolk og økonomisk trygghet.
Alt henger sammen. Mat, helse og økonomi er sterkt knyttet. De rikeste av oss kan oppsøke privat hjelp og vi kan vifte med forsikringsbeviset når vi trenger helsehjelp. Det gjør noe med oss alle. Samfunnet vårt blir mer og mer todelt: oss og de. Slik kan vi ikke ha det om vi vil bygge en klode vi med stolthet kan gi videre til våre barn.
Kan vi please ha mer enn to tanker i hodet samtidig fremover? Vi løser svært lite alene, men sammen har vi kunnskap og erfaring til å både være fremtidsrettet og inkluderende. Det er et samfunn jeg ønsker å være en del av.