Du hater meg!
Nei. Jeg savner deg. Savnet jeg føler dekker over sinnet, skuffelsen og forbannelsen for at du er borte. Du er her hver dag, men du er allikevel borte.
Så enkelt, og så vanskelig.
Kommer du noen gang tilbake? Blir ting som før eller bedre enn før?
Jeg har vært sterk så lenge nå. Hvor lenge kan jeg klare?
Jeg savner deg så utrolig mye at det gjør vondt langt inn i sjelen. Jeg smiler, men tårene presser på. Må ikke vise sorgen, må ikke gjøre ting vanskeligere.
Når jeg er lei meg, blir du lei deg. Når du er lei deg, blir alt bare verre.
Så jeg har et ansvar og må være sterk og trygg. Du tester og tester.
Vi gjør begge så godt vi kan.
Jeg vet allikevel ikke om det er nok.
Jeg savner deg.