Hjelp meg med å erstatte ordet «pårørende»!

Hjelp meg! I en periode nå har jeg smakt på ordet «pårørende». Jeg liker ikke klangen av ordet. Jeg får en metallsmak i munnen bare av å si det høyt. Det knyter seg i magen og jeg krummer ubevisst ryggen som om jeg vil gjemme meg rett inn i offerrollen.

Dette har vart en god stund og har skikkelig lagt en demper på flere av prosjektene mine. Hvordan skal jeg fortsette å jobbe med pårørende når jeg sliter med selve ordet? Hvorfor vil jeg i det hele tatt fokusere på pårørende?

Helt til to gode sjeler sa til meg i morges:

«Bytt ut ordet! Budskapet ditt er det samme, men selve ordet stopper deg!»

Budskapet deres traff meg skikkelig. Svaret på min motstand kom momentant. Tenk at det er så lett; jeg har rett og slett fått et problem med ordet «pårørende». Ordet holder tilbake det budskapet jeg vil formidle.

På tide med en erstatning! Let us disrupt the game!

Nå kjære leser, spør jeg deg: Hjelp meg med å erstatte ordet «pårørende»!

hjelp meg
Skribler ned noen tanker, men er like langt.

Hva er bakgrunnen for ordet «pårørende»?

Først ble jeg nysgjerrig på bakgrunnen for det norske ordet vi bruker i dag. Språkrådet forteller meg følgende:

«Spørsmål: Hva kommer ordet pårørende av?

Svar: Pårørende er et substantivert presens partisipp til pårøre, et foreldet verb som betyr ’være beslektet med’.»

Historisk sett var det de nærmeste i familien eller slekten som stilte opp. Gamlemor og gamlefar lå i skyvesengen nærmest ildgrua i stua mens far, mor og de 12 barna levde rundt og med de gamle mens de samtidig sørget for mat på bordet til hele flokken. Og med den bakgrunnen forstår jeg godt hvorfor vi bruker ordet pårørende i dag. 

Men nå er vi i 2019. Hva er en pårørende i dag? Det er helt andre forutsetninger i dag rundt pårørenderollen, og selv om det ofte er de nærmeste som stiller opp, så er det altså på andre vilkår.

Hva ønsker jeg meg av et nytt ord med samme betydning?

Jeg må innrømme at jeg liker godt den engelske varianten. «Caregiver.»

«Caregiver» gir en helt egen opplevelse av ordet «pårørende». Med «care» og «giver» satt sammen sitter jeg igjen med en helt egen stolthet og egenverdi enn ved ordet «pårørende».

Samtidig så er det noe med «giver». Her skal man gi og gi, og jeg ønsker jo meg at pårørende også skal få og ta!

Så å bare oversette fra engelsk til norsk og dermed kalle oss for «omsorgsgivere» blir litt for lett… Og ikke med den betydningen jeg ønsker meg av ordet.

Jeg ønsker et ord som gir assosiasjoner til styrke og medbestemmelsesrett! En pårørende har også rett til å uttrykke egne behov.

Empowerment to the caregivers!

Akkurat dét kan kanskje være parolen vår i det store utland. 

Det er vel heller ikke uten grunn at ordene supermenn- og kvinner dukker opp i hodet mitt som en erstatning. Ordene sier jo noe om rollen og omsorgsbelastningen en pårørende har og hvilken kraft det trengs til å stå i det.

Hvordan kan du hjelpe meg?

Hva tenker du at vi kan bytte ut ordet «pårørende» med? 

Hvis du ser bort fra ordet «pårørende» og tenker mer på hva du fyller rollen med; hva innebærer det å være pårørende for deg? 

Hvilket ord rundt pårørende retter du deg i ryggen av og kjenner på en stolthet?

Hjelp meg, kjære leser! La oss sammen finne et ord som dekker mitt budskap om at en pårørende må ta vare på seg selv samtidig som den personen er en av de viktigste en syk kan ha rundt seg.

Hjelp meg
La oss tenke sammen!

Send meg gjerne en e-post til aase@aaseandreassen.no eller bruk kontaktskjemaet mitt. Du kan også bruke Facebook eller Instagram.

Og til det nye ordet er på plass, så skal jeg finne en måte å bli en slags venn med ordet «pårørende». Kanskje det vil funke fordi jeg nå vet at det er midlertidig.

3 kommentarer til «Hjelp meg med å erstatte ordet «pårørende»!»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.