2019, kan vi begynne på ny?

Det slår aldri feil. Hvert eneste år tenker jeg helt likt som jeg gjorde samme tid året før. Og hvert eneste år ender januar opp som noe det ikke skulle bli. Så kjære 2019, kan vi begynne på ny?

Det begynner alltid med at desember fyller meg med optimisme på hva det nye året skal gi. Selv om jeg har kuttet ut de vanlige nyttårsforsettene som å trene mer og spise mindre sjokolade, så setter jeg meg mål og manifesterer disse på en collage for året som kommer. 

Så langt, så bra!

Når rakettene skytes i været for fullt og det nye året ønskes hjertelig velkommen, er jeg hvert eneste år fylt opp av en ukuelig optimisme. 

Jeg kaster ut julepynten på årets første dag, vasker og rydder. Ingenting skal hindre det nye året fra å sette bolig hos oss! 

Allerede første uken kom den første nedturen. Og med stor fare for å virke veldig utakknemlig, kan jeg avsløre at nedturen bestod i at jeg må ha lesebriller. Virkelig ingen big deal i den store sammenhengen, og særlig ikke når jeg sammenligner det med alt som har vært i våre liv.

Jeg har fått noe som kalles «addisjon» på optikerspråket og når jeg leste om dette fenomenet, kom nedturen. Jeg siterer:

«Dersom du er over 45, kan det hende du får et tall her. Dette er lesetillegget ditt (…).»

Vel, vel, jeg har fremdeles noen måneder igjen i 30-årene, men det tar ikke øynene hensyn til lengre. Nå er jeg allerede klar for mitt neste tiår. Med de nye lesebrillene på!

De siste månedene har jeg også gjort meg noen tanker i forhold til firmaet mitt. Hva er veien videre? Hva vil jeg tilby? Hvordan kan jeg spre håp og inspirasjon best? Og ikke minst: Hvorfor gjør jeg det jeg gjør? Hvorfor vil jeg fokusere på pårørende når jeg begynner å få et såkalt normalt liv igjen selv? 

Jeg hadde i tillegg inngått noen avtaler som jeg var sikker på at jeg skulle holde på i hele 2019, men etter å ha gått fram og tilbake et par ganger velger jeg å gå videre uten avtalene. Og jeg fortsetter på veien jeg begynte på i fjor.

Men denne tankeprosessen, som virkelig har vært viktig, den har også krevd tid og energi.

Så når januar nærmer seg mot slutten, så ser jeg at også dette året begynner jeg med å være i fyr og flamme over alle mulighetene og de blanke arkene som ligger foran meg. Og så forstår jeg etter en kort stund at jeg må snu om.

Det gjør at nå går jeg for februar, altså! 

Februar skal bli min første måned i hvert eneste nye år! Så skal januar få komme først, ny og fin – og bli en ryddemåned. En måned hvor jeg tar den årlige forkjølelsen (jepp, det nyses og pusses nese mens dette skrives), en måned hvor jeg retter kursen på skuta mi og en måned hvor jeg holder forventningene lavere og dermed mestringen høyere.

Så 2019, kan vi begynne på ny? Svaret er et rungende JA! 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.