Alt vil bli bra – takknemlighet #3

Hvis desember 2018 setter standarden for året 2019; ja, da er jeg fylt med glede og forventning for hva det nye året vil gi. Denne måneden har virkelig vist meg at alt vil bli bra, bare du er tålmodig nok, sta nok og motstandsdyktig nok.

Men først litt om bakgrunnen for dagens takknemlighet.

For 2 år siden skrev jeg innlegget «Velkommen til min blogg» og den gang var jeg ikke veldig konkret i formålet utover at jeg ville dele følelser og noe om livets læring.

Den gang foregikk livet stort sett bak i kulisssene og jeg jobbet beinhardt hver dag med å holde meg på beina. Bloggen kom til i mangel på håp og inspirasjon som vi trengte i vår hverdag den gang. «Finnes ikke en sånn kilde for håp og inspirasjon, så får jeg lage den selv», sa jeg før jeg trykket på publiser første gang.

Flere av blogginnleggene jeg skrev i tiden etterpå, er borte fra bloggen nå. De kommer i boks form sammen med annen tekst. Og hvem vet; kanskje 2019 er året den boken kommer ut? Boken vil uansett ikke bli utgitt før historien vår er klar for å bli delt. 

Tilbake til takknemlighet…

Julen for 2 år siden var kun et eneste stort mørke.

Julen for 1 år siden så jeg et lysglimt i det fjerne.

Julen i år har vært en eneste stor soloppgang. Den har vist meg at alt vil bli bra, bare du holder ut! 

Og for det er jeg evig takknemlig. Jeg er så takknemlig for at både jeg og de andre i min flokk har holdt ut. Jeg er så takknemlig for at vi har reist oss opp etter at teppet ble dratt bort under beina på oss. 

Jeg tror fullt og helt på at alt vil bli bra. Så til deg som ikke ser lyset i det fjerne. Til deg som er omringet av mørke; ha tillit! Våg å tro på at en dag så skinner sola igjen på dine dager også. Ta fem minutter om gangen, ta en dag om gangen.  Ikke tidsfest din tålmodighet, som «til sommeren så er alt bra igjen», for om det tar lenger tid blir du bare skuffet. 

Si til deg selv «at en dag så er livet bedre og det gleder jeg meg til». Så holder du fast med denne «en dag»-tankegangen. 

Når du minst aner det, etter tusenvis av bittesmå musesteg, så er du der. Du ser gradvis over tid at alle de små stegene du har gått, de fleste fremover og noen bakover, har tatt deg inn i lyset igjen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.